Analysevekter og vekter til laboratoriebruk

Analysevekter

Veieutstyr med høy ytelse til laboratoriet

Analysevekter er svært nøyaktige veieinstrumenter. På grunn av sensitiviteten til den høytytende veiecellen, er analysevekter utstyrt med et trekkvern for å sikre et stabilt veiemiljø. Med kapasiteter fra 52 til 520 g og en lesbarhet fra 0,002 til 1 mg, inkluderer vanlige prosesser for analysevekter prøve- og standardpreparering, formulering, differensiell veiing, tetthetsbestemmelse og rutinemessig testing av pipetter.

Ring for tilbud
Filter:Clear All

Comparison

Fordeler med analysevekter fra METTLER TOLEDO

Service for Laboratory Balances

FAQs

  1. Hva er en analysevekt?
  2. Hvordan fungerer en typisk analysevekt?
  3. Hvordan bruker jeg en analysevekt?
  4. Hva er forskjellen på null og tara?
  5. Hvor brukes analysevekter? Hva er de typiske bruksområdene for analysevekter?
  6. Hvordan velger jeg riktig analysevekt til min veieprosess?
  7. Hvordan kan jeg overføre veieresultatene til en PC eller en annen datamaskin?
  8. Analysevekt kontra vekt med toppmating – hva er forskjellen?
  9. Hva er forskjellen mellom en analysevekt og en mikrovekt?
  10. Må jeg kalibere analysevekten?
  11. Hvordan skal jeg kalibrere analysevekten?
  12. Hva er unøyaktighet ved måling med vekt?
  13. Hva er usikkerheten til en analysevekt eller en analysevekt?
  14. Hva er minimumsvekten til en analysevekt?
  15. Hva er presisjonen til en analysevekt, og hva er nøyaktigheten til en analysevekt? Hva er forskjellen mellom disse, og hvordan testes de?
  16. Hvilken effekt har statisk elektrisitet på en analysevekt?
  17. Hvordan kan jeg eliminere statisk elektrisitet?
  18. Hva er en væskedispenser til bruk på laboratoriet, og hvordan brukes den i veiing?
  19. Hva er området til en analysevekt?
  20. Analysevekt med 200 g kapasitet – hvordan kan jeg raskt identifisere kapasiteten til analysevekten?
  21. Hva betyr bokstaven C i modellnavnet til analysevekten XPR226CDR?
  22. Hva er en 5-sifret vekt, og hva brukes den vanligvis til?
  23. Hva er maksimums- og minimumslasten som kan veies på en analysevekt eller en analytisk vekt?
  24. Hva analysevektboblen, og hva brukes den til?
  25. Hvor finner jeg nivelleringsboblen på analysevekten?
  26. Hvilke typer analysevekter og analytiske vekter finnes det?
  27. Hvilke typer vekter er tilgjengelige?
  28. Hva er en digital analysevekt?
  29. Hva er skalainndelingen (d), og verifiseringsskalainndelingen (e)?

Hva er en analysevekt?

En analysevekt, også kjent som en analytisk vekt eller noen ganger som en delvis analytisk vekt, er en type laboratorieutstyr som veier masse med høy grad av nøyaktighet, og de har vanligvis en lesbarhet på 0,1 mg (fire desimalplasser) eller mindre. En analysevekt har en svært sensitiv veiecelle, og den er derfor bygget med et trekkvern som beskytter prøven og beholderen mot luftbevegelser som kan føre til instabilitet og unøyaktige resultater. Analysevekter fra METTLER TOLEDO tilbyr veiekapasiteter fra 52 til 520 g og lesbarhet fra 0,1 til 0,002 mg.

I dag er elektroniske analysevekter ofte utstyrt med ulike funksjoner og egenskaper som hjelper til med å opprettholde nøyaktigheten og gi bedre ergonomi under veiing, som f.eks. intern testing og justering, bruk av intuitive berøringsskjermer, kvalitetssikring og motoriserte dører. METTLER TOLEDOs analysevekter gjør det også mulig å koble til dedikert databehandlingsprogramvare som EasyDirect og LabX. Våre XPR-analysevekter har også StaticDetect™, som automatisk vurderer veiefeil på grunn av statiske utladninger på prøver og beholdere og varsler dersom feilen overskrider forhåndsdefinerte grenser. XPR-analysevekter kan enkelt oppgraderes for automatisk pulver- og væskedosering. Analysevekter har tilkoblingsmuligheter, som USB, RS232 og LAN, for å muliggjøre digital overføring av resultater samt tilrettelegge for tilkobling av vekten til ulike periferienheter, tilbehør og datasystemer.

Hvordan fungerer en typisk analysevekt?

Veieprinsippet til METTLER TOLEDOs analysevekter er basert på elektromagnetisk kraftkompensasjon. Veiecellen inni vektkabinettet oppretter en motvirkende elektromagnetisk kraft på gjenstanden som plasseres på veieskålen. Analysevekten tolker magnituden på denne elektromagnetiske kraftkompensasjonen som gjenstandens vekt. Vektterminalen viser resultatet i den relevante måleenheten (gram, milligram, mikrogram osv.). 

Veiecelle i analysevekt
Veiecelle i analysevekt

Veieskålen til en analytisk laboratorievekt (lesbarhet på 0,1 mg eller lavere) er plassert inni et trekkvern som beskytter prøven og beholderen mot eksterne miljøpåvirkninger, som luftbevegelse/trekk, og bidrar til å forbedre den generelle veieytelsen. Dette er spesielt nyttig ved analytisk veiing, når det er svært viktig at resultatene er nøyaktige.

Analysevekter brukes til enkle veieprosesser og til preparering av standarder og prøver, formulering, tetthetsmåling, filterveiing osv. 

Filterveiing på analysevekt
Filterveiing på analysevekt

Hvordan bruker jeg en analysevekt?

Før veiing må må du kontrollere at vekten står i vater. Hvis dine standard driftsprosedyrer (SOP) krever det, må du utføre justering av vekten.

  • Start veiingen ved først å trykke på nullstillingsknappen. Dette gir et nullpunkt som start av veiingen.
  • Åpne døren til trekkvernet og sett målbeholderen, som noen ganger kalles tarabeholderen, på veieskålen. Husk å bruke hansker eller pinsett, ved behov.
  • Lukk døren til trekkvernet og vent til vektverdien til beholderen stabiliseres. Vekten på tarabeholderen vises nå på skjermen.
  • Trykk på taraknappen. Vekten registrerer vekten av tarabeholderen, og skjermen viser null på nytt (vær oppmerksom på at dette er ikke det samme som nullpunktet).
  • Begynn å tilsette prøve og fortsett til du når ønsket målvekt.
  • Lukk døren til trekkvernet. Når vekten har stabilisert seg, viser den veieresultatet.
  • Vekten har nå registrert vekten av tarabeholderen og vekten av prøven. Hvis du skriver ut resultatene, vises vektverdiene med T for tara, N for netto og G for brutto.
  • Når du er ferdig å veie, må du sørge for å rengjøre vekten og benken rundt den i henhold til dine standard driftsprosedyrer. Hvis instrumentet kobles fra for rengjøring, må det få tid til å varmes opp igjen før det brukes på nytt.

Hvis du veier en gjenstand, kan du nullstille vekten og sette gjenstanden midt på veieskålen istedenfor å dosere prøven opp i en beholder. Lukk deretter døren til trekkvernet og vent til vekten viser veieresultatet. Les mer i vår gratis veiledning: Veiing på riktig måte

Hva er forskjellen på null og tara?

Nullstillingsfunksjonen gir deg et nullpunkt som du starter veiingen fra. Hvis du bruker en tyngre veieskål (med for eksempel en ErgoClip), eller hvis du har en beskyttende duk på veieskålen, ignorerer nullstillingsfunksjonen disse fordi all vekt som allerede er registrert av veiecellen ikke tas med som en del av veiingen. All vekt på vekten bidrar imidlertid til den maksimale lasten som kan plasseres på vekten (dvs. vektens kapasitet).

Når du bruker tarafunksjonen, registrerer vekten internt den vekten som allerede er plassert på veieskålen og tilbakestiller skjermen til null, og deretter er den klar til å registrere nye gjenstander som legges til på vekten. Når resultatene registreres elektronisk, vises de som T for taravekt, N for nettovekt og G for bruttovekt.

Hvor brukes analysevekter? Hva er de typiske bruksområdene for analysevekter?

En analysevekt, eller en analytisk vekt, som ofte kalles en «labvekt», muliggjør analysering av et stort antall prøver. Kundespesifikke prosesser som krever bruk av en elektronisk analysevekt inkluderer:

  • prøve-/standardklargjøring
  • formulering
  • differensiell veiing
  • tetthetsbestemmelse
  • intervallveiing
  • rutinemessig testing av pipetter
  • grunnstoffanalyse
  • HPLC (væskekromatografi med høy ytelse)
  • GCMS (gasskromatografi – massespektrometri)

Analysevekter brukes på generelle laboratorier, F&U- og kvalitetskontrollaboratorier på tvers av bransjer som farmasi og bioteknologi, kjemi, næringsmiddel, akademia, metall og plast osv.

Bruksområder for analysevekter
Bruksområder for analysevekter

Hvordan velger jeg riktig analysevekt til min veieprosess?

Det er viktig å velge den riktige analysevekten. Nøyaktig veiing handler om mer enn bare sifrene på vektskjermen. For å kunne velge den vekten som har det riktige nøyaktighetsnivået må du kjenne til risikoene ved prosessen, toleransene, nødvendig kvalitet og de relevante reguleringene. Ytelsen til vekten må oppfylle både dine interne nøyaktighetskrav samt eventuelle eksterne reguleringer. Analysevekten må være egnet til det tiltenkte formålet, ellers vil alle veieresultater og eventuelle etterfølgende prosesser som bruker disse resultatene, være ugyldige.

METTLER TOLEDOs gratis tjeneste for GWP®-anbefaling er laget for å hjelpe deg med å velge det instrumentet som er riktig for din spesifikke prosess og krav til nøyaktighet. Den vurderer følgende viktige faktorer:

  • Maksimal vekt: Maksimal belastning du veier (inkludert tarabeholderen)
  • Minste nettovekt: Den minste belastningen du veier (unntatt tarabeholderen)
  • Veietoleranse: Veiefeilen som er akseptabel, spesifisert som ± prosent
  • Sikkerhetsfaktor: Denne faktoren anvendes på vektens minimumsvekt for å kompensere for eksterne påvirkninger som vibrasjoner, trekk, ulike operatører osv.

GWP®-anbefaling kan også brukes til å fastslå om den installerte vekten er egnet til formålet.

Hvordan kan jeg overføre veieresultatene til en PC eller en annen datamaskin?

METTLER TOLEDOs analysevekter og analytiske vekter kan hjelpe deg med enkel dataoverføring uten behov for ekstra programvare. Først kobler du analysevekten til PC-en ved bruk av en USB-kabel.

  • På våre analysevekter i Excellence-serien aktiverer du HID-funksjonen (drop-to-cursor). Trykk nå på «Add Result» (Legg til resultat) på vektskjermen, og veieresultatet ditt overføres direkte til et Excel-regneark eller Word-dokument.
  • På våre analysevekter i Advanced- og Standard-serien aktiverer du PC Direct og trykker på «Print» (Skriv ut) for å overføre veieresultatet til et Excel-regneark eller Word-dokument.

Bruk av dedikert programvare gir flere muligheter for databehandling:

  • På våre analysevekter i Advanced- og Standard-serien sørger EasyDirect-programvaren for flere muligheter for behandling av resultatene, inkludert eksportering av CSV-filer, statistiske beregninger og gjennomgang av resultater.
  • På våre analysevekter i Excellence-serien sørger LabX-laboratorieprogramvaren for avansert databehandling og resultatanalyse. LabX er en kraftfull løsning for sentralisert administrasjon av data, oppgaver, instrumenter og brukere. LabX hjelper også til med samsvar med 21 CFR del 11 og krav til ALCOA+-dataintegritet.

Analysevekt kontra vekt med toppmating – hva er forskjellen?

En vekt med toppmating har en veieskål direkte over veiecellen. I tillegg indikerer begrepet «toppmating» at lasten plasseres oppå veiecellen. Mange av METTLER TOLEDOS analysevekter og analytiske vekter samt alle presisjonsvekter er vekter med toppmating. METTLER TOLEDOs analysevekter i Excellence-serien og analysevekter som har den patenterte, hengende SmartGrid-veieskålen er ikke vekter med toppmating. I analysevekter med SmartGrid, er veiecellen og tilhørende elektronikk plassert i bakdelen av vekten, bak veiekammeret. Disse analysevektene kalles noen ganger for vekter med «frontmating», fordi lasten plasseres foran på veiecellen. Denne konstruksjonen gjør at aktiv temperaturstyringsteknologi effektivt kan fjerne varme fra elektronikken i bakdelen av vekten og gi høy varmestabilitet i veiekammeret. Bildene under viser en analysevekt i Advanced-serien med toppmating og en analysevekt i Excellence-serien med hengende veieskål.

Analysevekt kontra vekt med veieskål øverst
Analysevekt kontra vekt med veieskål øverst

Hva er forskjellen mellom en analysevekt og en mikrovekt?

En av de merkbare forskjellene mellom en analysevekt og en mikrovekt er antall desimalplasser i lesbarheten. Analysevekter og analytiske vekter er laboratorievekter med lesbarhet med fire desimalplasser eller flere. METTLER TOLEDOs analysevekter har lesbarheter fra 0,1 til 0,002 mg. Vanlige bruksområder inkluderer preparering av prøver og standarder, differensiell veiing, tetthetsbestemmelse osv.

Analysevekt
Analysevekt

METTLER TOLEDOs mikrovekter og ultramikrovekter har den høyeste nøyaktigheten av alle laboratorievekter, og de har en lesbarhet på 1 µg (seks desimalplasser) og 0,1 µg (sju desimalplasser). Vanlige bruksområder inkluderer veiing av partikkelstoffer (filter), pipettekalibrering, testing av insektmidler og stentveiing. 

Mikrovekter
Mikrovekter

Andre forskjeller er høyere repeterbarhet og konstruksjonen. Mikrovekter har et lite, sylindrisk veiekammer og en ekstra vektskjerm som bidrar til bedre ergonomi under veiing av svært små prøver.

Må jeg kalibere analysevekten?

Kalibrering er en vurdering av vektens ytelse. Behovet for kalibrering av analysevekten avhenger av hvor den brukes og om det foreligger relevante reguleringer. Det er også viktig å vurdere risikoen og kostnadsmessige konsekvenser ved å ha et feil veieresultat sammenlignet med kostnaden av kalibreringen.

I regulerte miljøer er kalibrering et krav fordi det gir trygghet om at vekten yter i henhold til forventningene. Kalibrering av analysevekter sikrer at veieutstyret oppfyller standarder som ISO, GLP/GMP, IFS og BRC.

Når det er avgjørende å ha svært nøyaktige veieresultater, kan strategien med å velge å ikke kalibrere analysevekten være svært risikabel. I slike miljøer kan bruk av ikke-kalibrert utstyr føre til produksjonsproblemer som:

  • ikke-planlagt nedetid
  • dårlig produktkvalitet
  • prosess- og revisjonsproblemer
  • merarbeid og tilbakekalling av produkt

Kalibrering av analysevekter må ikke forveksles med rutinemessig testing. Mens kalibrering utføres av autoriserte serviceteknikere, utføres regelmessig testing av instrumentbrukeren. Hvis rutinemessig testing utføres ofte nok, kan det bidra til tidlig oppdagelse av potensielle resultater som ligger utenfor toleransene.

Klikk her for å lese mer om vektkalibrering.

Hvordan skal jeg kalibrere analysevekten?

Kalibrering av en analysevekt skal utføres av en autorisert servicetekniker som følger en standard prosedyre. Serviceteknikeren bruker vanligvis dedikert programvare til denne prosessen og utsteder et kalibreringssertifikat. Dokumentert kalibrering av en analysevekt er avgjørende i regulerte miljøer som farmasi og bioteknologi.

Kalibrering involverer vurdering av ytelsen til analysevekten mot målestandarder. Dette involverer flere tester, inkluder sammenligning av indikasjonen på vekten mot den kjente verdien av et kalibrert lodd som plasseres på veieskålen. Teknikeren kan bekrefte om vekten oppfyller kravene ved hjelp av bestått- / ikke bestått-meldinger.

Vektkalibrering skal utføres i henhold til prosessrisikoen (dvs. hvor stor konsekvensen av feil veieresultater er). I intervallene mellom kalibreringene skal analysevekter testes regelmessig av brukeren for å sikre vedvarende nøyaktige resultater og tidlig oppdaging av potensielle problemer.

METTLER TOLEDOs Good Weighing Practice™, eller GWP®, er en global vitenskapelig standard for sikker utvelgelse, drift og kalibrering av veieutstyr.

Hva er unøyaktighet ved måling med vekt?

En viss grad av unøyaktighet er knyttet til hver eneste veiing. Måleunøyaktigheten oppstår på grunn av tilfeldige feil, f.eks. via brukeren eller miljøet, og systematiske feil, f.eks. via iboende ørsmå variasjoner i instrumentets ytelse hver gang det brukes.

Hver gang du veier noe på analysevekten, har resultatet en grad av unøyaktighet. Denne unøyaktigheten skal oppgis sammen med resultatet. Hvis unøyaktigheten er for høy, kan du kanskje ikke stole på resultatet. Den relative måleunøyaktigheten er mye høyere i den lave delen av veieområdet, og det må derfor utvises forsiktighet ved veiing av små mengder.

Denne veiledningen forklarer vektens sikre veieområde.

Hva er usikkerheten til en analysevekt eller en analysevekt?

Måleunøyaktigheten til en analysevekt eller en analysevekt bestemmes ut fra vurderingen av av vektens sensitivitet, ikke-linearitet, hjørnefeil og repeterbarhet. Det er god praksis å fastslå måleunøyaktigheten på stedet under installasjon av vekten, og den vurderes på nytt under hver service/kalibrering. Alle målinger på en analysevekt eller analysevekt kan ikke regnes for å være nøyaktige uten en angivelse av måleunøyaktigheten.

Hva er minimumsvekten til en analysevekt?

Minimumsvekten for hver analysevekt er forskjellig, og den avhenger av ytelsen til veiecellen, plasseringen av vekten, omgivelsesforhold og nødvendig veienøyaktighet. Minimumsvekten er nøyaktighetsgrensen til instrumentet under denne minimumsvekten, den relative måleunøyaktigheten er større enn den nødvendige målenøyaktigheten og veieresultatet er ikke pålitelig. Den relative måleunøyaktighet bestemmes ved å dele den absolutte måleunøyaktigheten på lasten, og den presenteres vanligvis som et prosenttall.

Relativ måleunøyaktighet
Relativ måleunøyaktighet

For å bestemme minimumsvekten for en vekt, må måleunøyaktigheten vurderes i arbeidsmiljøet. Alternativt kan repeterbarhet, som er den viktigste feilkilden i vektens nedre område, vurderes for å bestemme minimumsvekten. Dette gjøres ved å bruke et lite lodd på mindre enn 5 % av vektens kapasitet.

Minimumsvekt
Minimumsvekt

MinWeigh-funksjonen på METTLER TOLEDOs analysevekter, som implementeres av en sertifisert tekniker, overvåker vekten til prøven som plasseres på vekten. Hvis vekten av en prøve er under den bestemte akseptable minimumsvekten, blir vektskjermen rød og vekten vises ikke.

Minimumsvekt
Minimumsvekt

Hva er presisjonen til en analysevekt, og hva er nøyaktigheten til en analysevekt? Hva er forskjellen mellom disse, og hvordan testes de?

Presisjon beskriver nærheten mellom to eller flere målingsverdier som hentes under samme målingsforhold. En test av vektens repeterbarhet, som bestemmer standardavviket til en målingsserie, kan brukes til å vurdere presisjonen.

Ekthet beskriver nærheten mellom en målt verdi og den aksepterte ekte verdien. På en analysevekt sammenlignes vekten som vises på vektskjermen med den aksepterte ekte verdien til et kalibrert testlodd (test av vektsensitivitet).

For at en analysevekt skal være nøyaktig, må veieresultatene være nær den ekte verdien til loddet som plasseres på vekten, og repeterte målinger av den samme gjenstanden må ha lav spredning. Nøyaktighet krever ekthet og presisjon.

Nøyaktighet kontra presisjon
Nøyaktighet kontra presisjon

Hvilken effekt har statisk elektrisitet på en analysevekt?

Elektrostatiske utladninger kan føre til ustabile og ikke-repeterbare veieresultater. Statisk elektrisitet fører til at en kraft utøves på veieskålen, og denne kraften har direkte innvirkning på resultatene til analysevekten. Elektrostatisk utladning er en av de største skjulte kildene til feiefeil, og det er viktig at du vet når veieprosessen kan være påvirket av dette. Tegn på at elektrostatiske utladninger påvirker veiecellen er ustabile avlesninger på vekten og avlesninger som avviker i én retning. I begge tilfellene kan det hende at vekten ikke kan stabiliseres eller at du må vente lenger enn vanlig på at resultatene skal vises. Det kan også hende at du opplever at du må tilsette mer og mer pulver i en beholder for å oppnå målvekten. Hvis utladningen ikke forsvinner relativt raskt fra prøven eller beholderen, kan det hende at resultatene dine er utsatt for feil uten at du er klar over det. Feilen kan forekomme som et par milligram og opptil 100 mg.

METTLER TOLEDO XPR-analysevekter har den unike StaticDetect™-funksjonen som automatisk vurderer feil i veieresultater som følge av elektrostatiske utladninger på prøven eller beholderen. StaticDetect™ varsler deg dersom feilen overskrider den forhåndsdefinerte grensen.

Les vårt gratis white paper: Elektrostatiske utladninger under veiing

Påvisning av statisk elektrisitet
Påvisning av statisk elektrisitet

Hvordan kan jeg eliminere statisk elektrisitet?

Der det er mulig skal forebyggende tiltak iverksettes for å redusere eller eliminere oppbygning av statisk elektrisitet på prøver eller veiebeholdere for å unngå feil, instabilitet eller at det tar frustrerende lang tid før veieresultatene vises. Noen av tiltakene for å dempe statisk elektrisitet inkluderer:

  • sikring av tilstrekkelig luftfuktighet (≥ 45 %)
  • bruk av antistatiske veiebeholdere (metall er ideelt)
  • unngå gnidning på beholdere
  • bruk av et metallfat med høye kanter for å hjelpe til med å skjerme prøven fra elektriske felt
  • utladning av prøven og beholderen med en ionisator før veiing

METTLER TOLEDO XPR-analysevekter har den patenterte StaticDetect™-sensoren som automatisk oppdager elektrostatisk utladning på en prøve og/eller prøvebeholderen. Vekten måler veiefeilen og varsler deg dersom den brukerdefinerte grensen overskrides. Synkronisert drift av en ionisator med StaticDetect fjerner automatisk elektrostatisk utladning på gjenstanden som veies.

Klikk her for å se mer informasjon om elektrostatiske utladninger og fysikken som forårsaker fenomenet.

Hva er en væskedispenser til bruk på laboratoriet, og hvordan brukes den i veiing?

METTLER TOLEDOs XPR-analysevekter og analytiske vekter kan utstyres med en væskedispenseringsmodul. Denne væskedispenseren til bruk på laboratoriet doserer væske direkte inn i en beholder på veieskålen til XPR-analysevekt. Ved å bruke væskens tetthet og omgivelsestemperaturen leses vekten av væsken som et volum. Fordelen med XPR automatiske væskedispenser til bruk på laboratoriet er at når du lager en løsning med en ønsket konsentrasjon, kan du tilsette en presis mengde væske i henhold til den faktiske doserte stoffmengden og på den måten lage svært nøyaktige løsninger.

Hva er området til en analysevekt?

Området til en analysevekt eller en analytisk vekt er den maksimale mengden som kan veies på den vekten, dvs. veieområdet, også kjent som vektkapasitet. Når du velger en analysevekt, må du ta hensyn til den maksimale mengden du ønsker å veie, inkludert vekten til tarabeholderen. Mange velger en analysevekt med 200 g kapasitet, som gjør det mulig å veie små prøver i relativt store beholdere. Du finner mer informasjon i spørsmålet under.

Analysevekt med 200 g kapasitet – hvordan kan jeg raskt identifisere kapasiteten til analysevekten?

Den vanligste kapasiteten til en analysevekt eller analytisk vekt, er 200 g. Det finnes imidlertid mange modeller med kapasiteter på 100 g og 300 g. METTLER TOLEDOs analysevekter tilbyr faktisk kapasiteter fra 52 til 520 g. Den ekstra kapasiteten har til hensikt å veie opp for bruk av en tarabeholder. En analysevekt defineres imidlertid av dens lesbarhet, som må ha fire desimalplasser (0,1 mg) eller flere. På METTLER TOLEDOs analysevekter gir tallene i modellnavnet en indikasjon på kapasiteten, der det siste tallet angir antall desimalplasser for lesbarheten. XPR205 er for eksempel en analysevekt med kapasitet på 200 g (i praksis 220 g) med en lesbarhet på fem desimalplasser (0,01 mg) og MS104TS er en analysevekt med kapasitet på 100 g (i praksis 120 g) og en lesbarhet på fire desimalplasser (0,1 mg).

Hva betyr bokstaven C i modellnavnet til analysevekten XPR226CDR?

Bokstaven C modellnavnet XPR226CDR indikerer at det er en analytisk komparatorvekt. XPR226CDR er en analysevekt med høy ytelse, og den velges spesielt for sin svært høye nøyaktighet. Denne er førstevalget massebestemmelseslaboratorier og tilbydere av loddkalibreringstjenester når det gjelder bruksområder som involverer massemålinger med høy presisjon. I disse bruksområdene sammenlignes lodd med referanselodd (komparering), herav navnet komparatorvekt. De kan imidlertid også brukes til bruksområder for analysevekter der det er behov for høy grad av nøyaktighet.

Hva er en 5-sifret vekt, og hva brukes den vanligvis til?

En 5-sifret vekt er en analysevekt eller en analytisk vekt med en lesbarhet på fem desimalplasser. Begrepet «vekt med fem desimalplasser» brukes også. Fem desimalplasser er 0,00001 g, som tilsvarer 0.01 mg, og dette er kjent som skalainndelingen d. Dette er den minste differansen i masse som kan bestemmes, men dette må ikke forveksles med den minste mengden som kan nøyaktig veies (for mer informasjon om dette, se spørsmålet «Hva er minimumsvekten til en analysevekt?»). Vær også oppmerksom at hver vektmåling er beheftet med en grad av usikkerhet, og denne er vanligvis større enn skalainndelingen. En 5-sifret vekt, eller en vekt med fem desimalplasser, kan brukes til de samme bruksområdene som enhver analysevekt, men den er særlig godt egnet til prosesser som krever veiing av enda mindre prøver og har krav til høy grad av nøyaktighet.

Hva er maksimums- og minimumslasten som kan veies på en analysevekt eller en analytisk vekt?

Den maksimale mengden som kan veies på en analysevekt eller en analytisk vekt begrenses av vektens kapasitet. METTLER TOLEDOs analysevekter tilbyr kapasiteter fra 52 til 520 g. Alle våre analysevekter er bygget med overlastvern for å beskytte den sensitive veiecellen mot skade dersom noe mistes ned på vekten, eller hvis for tung last legges på den. En advarsel utstedes dersom dem maksimale lasten overskrides. Den minste mengden som kan veies på en analysevekt avhenger av en rekke faktorer, inkludert ønsket prosesstoleranse/nøyaktighet. Se spørsmålet «Hva er minimumsvekten til en analysevekt?»

Hva analysevektboblen, og hva brukes den til?

Analysevektboblen er vanligvis en liten glasskuppel som er plassert ett eller annet sted på vekten, og den inneholder væske og en luftboble. Analysevektboblen brukes til nivellering av vekten. Det er viktig at analysevekten står i vater for å sikre at resultatene er nøyaktige. Analysevekten er presist konstruert og må stå i vater for at veiecellen skal registrere den fullstendige vekten av gjenstander som plasseres på den. Hvis analysevekten ikke står i vater, vil vektverdien avvike fra den ekte verdien proporsjonalt med kvadratroten av vinkelen den står i. Når du ser ned på vektboblen, skal boblen være i midten. Hvis boblen ikke er sentrert, kan du justere vekten ved å dreie på føttene til boblen befinner seg i midten.

METTLER TOLEDOs analysevekter i Excellence- og Advanced-serien har grafiske veiledninger for nivellering, og disse viser hvilken fot som må justeres, retningen den må justeres i og hvor mye den må justeres. Dette gjør det enkelt å nivellere vekten på noen få sekunder. Mange av våre analysevekter har ikke lenger den fysiske boblen.

Hvor finner jeg nivelleringsboblen på analysevekten?

På de fleste analysevekter fra METTLER TOLEDO finner du nivelleringsboblen foran på vekten, nær skjermen. På eldre modeller av analysevekter, finner du nivelleringsboblen på høyre side, mot baksiden av vekten. Mange av våre nyere analysevektmodeller har imidlertid elektronisk nivellering med nivelleringsveiledning på skjermen, og disse trenger således ikke den fysiske boblen.

Nivelleringsboble på analysevekt
Nivelleringsboble på analysevekt

Hvilke typer analysevekter og analytiske vekter finnes det?

Analysevekter og analytiske vekter kan deles inn i analysevekter og mikroanalysevekter. Per definisjon på en analysevekt ha en lesbarhet på minst fire desimalplasser (0,1 mg eller mindre). Analysevekter muliggjør veiing av små mengder i relativt store beholdere. METTLER TOLEDOs mikroanalysevekter har en lesbarhet på seks desimalplasser (0,001 mg eller 1 µg), og fordi veiecellen har så høy sensitivitet har de et ekstra, indre trekkvern og således også en mindre, hengende veieskål. Kapasitetene på 32 g og 52 g er også mindre enn kapasiteten til en analysevekt.

Noen ganger grupperes mikrovekter sammen med analysevekter. METTLER TOLEDO klassifiserer imidlertid disse separat på grunn av kombinasjonen av den høyere lesbarheten på minst seks desimalplasser (1 µg), kapasiteten på bare ett par gram og den forskjellige vektkonstruksjonen. Disse vektene brukes vanligvis til bruksområder som krever svært høy nøyaktighet og der mengden som veies er svært liten, som ved veiing av partikler på filtre og analyser av edelmetaller.

Hvilke typer vekter er tilgjengelige?

METTLER TOLEDO tilbyr et komplett utvalg av vekter:

  1. Ultramikrovekt
    • Lesbarhet: 0,5–0,1 µg (0,0005–0,0001 mg, 0,0000005–0,0000001 g)
    • Desimalplasser: 7
    • Minimumsvekt ((5 % last, k = 2, U = 1 %): Ned til 30 µg (0,03 mg)
    • Type trekkvern: Rund
    • Kapasitetsområde: 2,1–6,1 g
  2. Mikrovekt
    • Lesbarhet: 1 µg (0,0001 mg, 0,000001 g)
    • Desimalplasser: 6
    • Minimumsvekt (5 % last, k = 2, U = 1 %) Ned til 82 µg (0,082 mg)
    • Type trekkvern: Rund
    • Kapasitetsområde: 2,1–10,1 g
  3. Mikro-analysevekt
    • Lesbarhet: 1 µg (0,0001 mg, 0,000001 g)
    • Desimalplasser: 6
    • Minimumsvekt (5 % last, k = 2, U = 1 %) Ned til 120 µg (0,12 mg)
    • Type trekkvern: Rektangulært ytre + ekstra rektangulært indre
    • Kapasitetsområde: 32–52 g
  4. analysevekt
    • Lesbarhet: 100–2 µg (0,1–0,002 mg, 0,0001–0,000002 g)
    • Desimalplasser: 4–6
    • Minimumsvekt (5 % last, k = 2, U = 1 %) Ned til 600 µg (0,6 mg)
    • Type trekkvern: Rektangulær
    • Kapasitetsområde: 52–520 g
  5. Presisjonsvekt
    • Lesbarhet: 1,000000–100 µg (1,000–0,1 mg, 1 g–0,0001 g)
    • Desimalplasser: 6
    • Minimumsvekt (5 % last, k = 2, U = 1 %) Ned til 82 µg (0,082 mg)
    • Type trekkvern: Ingen / rektangulært for lesbarhet på tre og fire desimalplasser
    • Kapasitetsområde: 120 g–64 kg

For å sikre at du velger den riktige vekten til din bruk har METTLER TOLEDO opprettet den globale veiestandarden Good Weighing Practice™ (GWP®). Vår gratis tjeneste, GWP®-anbefaling kan hjelpe deg med å velge den riktige vekten som oppfyller kravene til det spesifikke bruksområdet og prosessnøyaktigheten.

Hva er en digital analysevekt?

En digital analysevekt er et moderne, elektronisk instrument som behandler veiesignalet med digitale/elektroniske metoder. Digitale analysevekter har en digital skjerm der resultatet vises i tall, i motsetning til en analog vekt der resultatet leses fra markørposisjonen mot en skala. Resultatet på en digital skjerm er utvetydig, mens avlesning av en analog skala kan gi opphav til subjektive avlesningsfeil. Med en analog vekt er det imidlertid mulig å bestemme vektverdier i fraksjoner av skalaintervallet. Det minste mulige inkrementet på en digital analysevekt eller en analog vekt er kjent som skalainndelingen, d.

Hva er skalainndelingen (d), og verifiseringsskalainndelingen (e)?

Skalainndelingen, d, er det minste mulige inkrementet på en måleskala. På en analysevekt tilsvarer d lesbarheten til vekten, som er den minste vektdifferansen som kan bestemmes. Dette må ikke forveksles med vektens minimumsvekt. Verifiseringsskalainndelingen, e, er relevant for analysevekter tillatt for handel, og den er knyttet til maksimalt antall desimalplasser som kan brukes til vektresultater i direktesalgstransaksjoner. For eksempel, dersom e = d, kan vekten i en direktesalgstransaksjon gis ved bruk av vektens lesbarhet. Så hvis d er 0,001 g, kan alle veieresultater gis til tre desimalplasser. Dersom e = 10d og d = 0,001 g, kan vektresultatet bare gis til to desimalplasser, dvs. 0,001 g x 10. I dette tilfellet kan det hende at skjermen på analysevekten viser den tredje desimalplassen til vektresultatet i parentes, f.eks. 2,67(3) g.