Hvorfor er skål- og fjærvektkalibrering viktig?

1. Hva er vektkalibrering, og hvorfor bør jeg kalibrere?

Den andre delen av spørsmålet leder til enda et: «Hvorfor skulle du ønske å veie i det hele tatt hvis vekten ikke er kalibrert?» Kalibrering av skål- eller fjærvekt er avgjørende for å oppnå nøyaktige veieresultater. Ved å ignorere denne viktige serviceaktiviteten blir målingen ren gjetting. Med andre ord er det uaktsomt å veie med en ikke-kalibrert skål- eller fjærvekt. Nøyaktigheten til en vekt blir mindre pålitelig over tid. Dette forårsakes av normal slitasje ved regelmessig bruk, og eksterne faktorer som mekaniske støt eller farlige miljøer. Dette kan føre til ganske rask reduksjon eller forringelse over lengre tid. Regelmessig vektkalibrering i kombinasjon med hyppig, rutinemessig testing forbedrer levetiden til skål- eller fjærvekten din og veienøyaktigheten.

Men hva er kalibrering? Enkelt sagt er kalibrering en kvantitativ sammenligning. For å kontrollere en skål- eller fjærvekt blir et referanselodd plassert på vekten. Feilen defineres som forskjellen mellom den målte verdien (avlest verdi) og den sanne verdien (referanseloddet). Hvorvidt denne feilen er pålitelig eller ikke blir beskrevet nedenfor. Etter endt vektkalibrering opprettes et sertifikat som rapporterer avleste verdier fra skål- eller fjærvekten og sammenligner dem med en referanseverdi. Utfra toleransene gir dette er bestått/ikke bestått-erklæring.

2. Hva er fordelene med vektkalibrering?

Kalibrering utført av en godkjent leverandør tilbyr følgende fordeler:

• Kostnadsbesparelser. Kalibrert utstyr gir gode beslutningsprosesser som unngår svinn, merarbeid eller tilbakekalling av produkt.
• Pålitelige målinger. Bruk av kalibrert utstyr sikrer at målinger gjort på ett sted er kompatible med målinger fra andre steder. Resultater fra alle vektene i prosessen, og det endelige produktet, blir nøyaktig og pålitelig.
• Samsvar Kalibrering gjør det enkelt å bestå intern og ekstern revisjon.
• Påvisning av aldrende utstyr. Alt utstyr aldres over tid, og kritiske komponenter kan påføres mekanisk stress eller slitasje. Drift kan ikke alltid elimineres, men den kan påvises gjennom periodisk kalibrering.
• Bedre prosesser og økt fortjeneste. Tolkning av kalibreringsresultater i henhold til definerte toleranser forbedrer prosessene og øker dermed fortjenesten.

3. Hvor ofte må jeg kalibrering vekten min, og hva er risikoen med å ikke kalibrere?

Et kalibreringssertifikat rapporterer resultatene ved tidspunktet kalibreringen ble gjennomført. I mange tilfeller forutsetter ansvarlig person at kalibreringen er gyldig i ett år. Dette fører til en uriktig konklusjon om at et kalibreringsintervall på ett år er tilstrekkelig.

Ideelt sett bør kalibreringsintervaller defineres etter en risikobasert metodikk, for eksempel etter hvor stor sannsynligheten er for at noe går galt, og hvor alvorlig konsekvensen er. En alvorlig konsekvens og høy sannsynlighet gir en høy risiko, noe som krever et kortere kalibreringsintervall. Tilsvarende gir mindre alvorlig konsekvens og lav sannsynlighet lavere risiko, slik at intervallet kan utvides.

Å velge bort kalibrering er en strategi med høy risiko. Skjulte kostnader og risikoer forbundet med en ikke-kalibrert skål- eller fjærvekt kan være mye høyere enn kostnaden for selve kalibreringen. Bruk av ikke-kalibrert utstyr kan føre til produksjonsproblemer som:

• ikke-planlagt nedetid
• dårlig produktkvalitet
• prosess- og revisjonsproblemer
• merarbeid og tilbakekalling av produkt

Endringer i omgivelsene kan også føre til uoppdaget drift eller øke antallet tilfeldige feil, noe som reduserer ytelsen. Regelmessig kalibrering, sammen med regelmessig testing (se nedenfor), er den beste måten å redusere kalibreringsrelatert risiko.
 

4. Hvilke toleranser gjelder for vektkalibrering?

Toleranser avgjør om en skål- eller fjærvekt fungerer «godt nok» til å oppfylle et bestemt sett med prosesskrav. Toleransene angir kriteriene for en godkjent/ikke godkjent-erklæring. Toleransene kommer fra en rekke kilder, inkludert offentlige myndigheter, produksjonsnæringer og selve prosessen.

Lovregulerte toleranser beskytter forbrukerne, men tar ikke hensyn til produsentens spesifikke krav. Optimalisering av prosesstoleranser som brukes på måleinstrumenter kan ha en stor innvirkning på prosessens lønnsomhet.

5. Er det en forskjell på kalibrering og justering?

Ja, det er en viktig forskjell. Dessverre blandes begrepene «kalibrering» og «justering» ofte sammen.

Kalibrering

Det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM) og Joint Committee for Guides in Metrology (JCGM) har produsert et verdifullt verktøy for å hjelpe med standardisering av veietermer kalt International Vocabulary of Metrology (VIM). Her, i seksjon 2.39, defineres kalibrering som et aspekt av hvordan en skålvekt opererer:

«Operasjon som, under gitte betingelser, for det første etablerer et forhold mellom kvantitetsverdiene med måleusikkerheter gitt av målestandarder og tilhørende indikasjoner med tilhørende måleusikkerheter, og for det andre bruker denne informasjonen til å etablere en relasjon for å oppnå et måleresultat fra en indikasjon.»

Med andre ord kalibreres en skål- eller fjærvekt for å forstå og dokumentere hvordan den oppfører seg. Definisjonen over sier også klart og tydelig at bestemmelse av måleusikkerhet er en integrert del av kalibreringen. En vektkalibrering uten oppgitt måleusikkerhet er ufullstendig, og blir i beste fall en stikkprøve.

Justering

Mens kalibreringen oppgir hvordan en skål- eller fjærvekt oppfører seg, endrer justeringen oppførselen til enheten. Justering er definert i VIM som følger:

«Et sett av operasjoner utført på et målesystem slik at det gir foreskrevne indikasjoner tilsvarende gitte verdier av en mengde som skal måles.»

Med andre ord: Å justere en skål- eller fjærvekt betyr å endre indikasjonene på en måte som tillater disse å korrespondere – så godt som mulig – med verdiene til målestandardene som brukes.